Arter

1: Hvilken art?

...

2: ?

..

...

3: Hvilken art?

...

4: Hvilken art?

...

5: Hvilken art?

...

..

6: Hvilken art?

.

7: Hvilken art?

.

8: Hvilken art?

-

.

...

9: Hvilken art?

...

.

10: Hvilken art?

...

.

11: Hvilken art?

,

12: Hvilken art?

...

.

13: Hvilken art?

...

.

14: Hvilken art?

.

15: Hvilken art?

...

.

16: Hvilken art?

...

.

17: Hvilken art?

,

18: Hvilken art?

...

.

19: Hvilken art?

...

.

20: Hvilken art?

...

.

21: Hvilken art?

Ikke giftig

Giftig

22: Hvilken art?

hele landet

kun sørnorge

.

23: Hvilken art?

Vokser småkratt urer opp mot Narvik

Ikke fjellstrøk Sør-Norge

Liker litt kalkholdig jord, moldsrik

Medisinsk: barken. kramper, mukler, livmor, forkjølelse.

24: Hvilken art?

VIltvoksende, dyrkes i buskerud

IKKE Kjertel

Svartelista

25: Hvilken art?

HAR kjertel

Søte AKA moreller

26: Hvilken art?

Slekt

Ulike arter

Særbu (han/hunplanter)

27: Hvilken art?

Hele Norge ( ikke svalbard)

Mest i Nordland, Troms, Telemark

han/hun-rakler - atskilte trær

grå bark

Lett å jobbe med

Medisinsk: Febernedsettende, leddsmerter (bark)

28: Hvilken art?

Gråaktig bark

Askeavkok: mot kreft, 70-tallet.

Bladsamling på 9 eller mer

20-30m høyt

lavland, lauvskog, parktre

Liker varme (Sør-Norge)

best vekst på dyp, kalkholdig og moldrik jord med frisk fuktighet.

29: Hvilken art?

Hanblomster/hunnblomster

Vollom ved Seim i Lindås nord for Bergen, verdens nordligste selvforyngende (...)skog

10 arter, i Europa bare én

Barken er glatt og gråaktig

viltvoksende over store deler av Vestfold

største skog i Larvik

Nøttene er skarpt trekantet, de spres med ekorn, mus og nøtteskriker

30: Hvilken art?

han/hunblomst

På Vestlandet kan den bli et tre med store dimensjoner, det er målt stammer med inntil 1,5 m i tverrmål.

15 arter, i Norge bare én

vanlig i urer og på tørre bakker

opp til 500 moh.

Både yte- og kjerneved er lyse, med en svak rødgrå tone.

Veden er tett, glatt og elastisk (lite anvendelig)

31: Hvilken art?

Trær, ofte store og med tykke stammer

kan bli gammel, flere hundre år,

Bladene er skjevt hjerteformet og sagtakket i kanten

blomsterstanden kvastformet og sammenvokst med et stort, gulgrønt forblad

Blomstene er gulhvite med sterk duft

I Norge bare én viltvoksende art (50)

i berg og på lune, tørre steder

32: Hvilken art?

hårete blader og hengende blomsterklaser

innført art

innført til Norge som prydtre

sterk ekspansjon i Norge, spesielt på Vestlandet

meget skyggetålende som ung, og kan derfor etablere seg i skog.

Dette kan føre til at dyr og planter som er avhengige av de opprinnelige treslagene kan forsvinne

'høy risiko' på Norsk svarteliste

33: Hvilken art?

34: Hvilken art?

35: Hvilken art?

kort stamme,

svært kort bladstilk,

men lang nøttestilk.

mest hardføre (i fht vinter...)

vokser i lavlandet på Østlandet og langs kysten nord til Møre og Romsdal.

36: Hvilken art?

lang stamme,

særlig vanlig på Sørlandet

lang bladstilk,

men kort nøttestilk

bladene kan henge delvis på om vinteren

vokser i kyststrøk fra Drøbak og Vestfold til Nordfjord.

mindre hardfør enn sommer(...)

37: Hvilken art?

38: Hvilken art?

39: Hvilken art?

40: Hvilken art?

41: Hvilken art?

liten busk av pilefamilien (vierfamilien)

Bladene er grågrønne. litt tykke, helrandete uten tagger eller buktninger, og grå på undersiden.

Bladene er lodne og eggformete med størst bredde ovenfor midten.

Raklene er lange og står på ullhårete skaft med 2-4 blader.

maksimalt 2,5 meters høyde

fra Agder og oppover kysten, fjellet og innlandet til og med hele Finnmark,

foretrekker fuktig torvjord, myr, hei, elvebredder, sumpskog, kystheier, og blant annet vierkratt.

Årskvistene på nye skudd er svært lodne, grålodne («sølv»),

mens de andre året er i praksis helt snaue.

42: Hvilken art?

flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien.

I Norge vokser (..)bær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog eller heier

Den forekommer opp til 1700 moh.

fuktig, sur jord

10–50 cm høy

tynne, elliptiske, takkete, lysgrønne blader som faller av om høsten

Om våren får busken grønnhvite til rødlige krukkeformete blomster.

saftige bær med som oftest blåsvart

Fruktkjøttet er fiolett.